Frå Tasmania tæll Totenvika

 

Femtunge er ei strændplænte frå Tasmania. Itte rart det er fræment å vækse ti ei blomsterkrukke på Toten da. Men væks gjør a nå likevæl, sammen mæ sin venninne Tagetes. Strekker seg mot dei solglimta som kjæm og det blir mye “bein og armer”.

Litt blommer i potter og kasser vart denni sammar’n å. Bedd er ittno for meg og ryggen min.

I år vart det nok væl trånge kår for noen etterhårt. Je var litt “for raus” da je plænte. Særlig min sjølsådde “monster-lobelia” gjør ælt den kænn for å ta knækken på naboa sine ;)

Sammarn er slik i år å at en må kaste ælt og flyge ut når sola viser seg, for det varar ældri lenge.

Yr.no melder reine syndsfloden her i mårrå, så slår dæ tæll er det itte morro å vara uteblomme.

Noen har ælt blesi i filler, mens ændre er stanhaftige i vind og regn.

Så får vi sjå å lenge dæ varar.

Rekrutering er moro

 

Nabojinta og je har hatt mange koselige stunder sammen når je har lært a å strikke og hekle. Men dæ passer i grunn bære som vinteraktivitet. Nå har a kjøpt seg speilreflekskamera for jøbberspenga sine og da måtte vi ha en liten fotosafari i hoppes.

Full konsentrasjon, men urolige fotomodeller som helst vil vise fram stjerten.

Itte ælle bilda blir som fotografen hadde tenkt ;)

Å vara fotomodel er en krevende jobb. Nokså glamorøst å ;D Kykkelikyyyyyy

Det tæk på å vara fotograf å. Etter en slik runde er det godt å vara “stor trost” og finne seg noen ferske jordbær.

Vi tok en runde tæll etter detti å, men da la “lærer’n” att kameraet sitt heme for å fokusere litt på å lære bort minst mulig tull. Rekruten har helt klart et godt hændlag mæ kameraet ælt.

En ny dag på sætra

 

Budeier og hjelpere på tur på jobb

“Pass deg ellers tæk je deg mæ mitt eine hønn!”

“Unna vei, her kommer jeg! Ta itte plassen min!!”

På rekke og rad. Kraftfor er nå godt da!

Deco er sjefs-cowboy på sætra. For anledningen tre jinter, 30 kuer og en kælv å passe på.

Men hænn kænn å slappe av læll.

“Kjempestas mæ besøk ta Knerten. Morro å hælse på, men vi fækk itte lov å leke inne. Domme jinter.”

Knerten :)

22. juli

 

I 25 år har 22. juli vøri en festdag i familien min. På denni datoen for 25 år sea vart je tante for fysste gong, foreldra mine vart bæssforeldre og bror min far ~ for fysste gong. På morsida var det likedan, så det var litt ta en prins som såg dagens lys.

I 5 år var hænn åleine småtass i famililen før hænn plutselig fækk to (halv)brødre og et søskenbarn. Men ittno sjalusi og tull ta den grunn. Hænn lekte og kose seg mæ småttinga og var den fysste som fækk fram et smil ått mi nokså alvorlige dåtter (hu er blidere nå:)

Prinsen voks opp og vart skoleflink, god på saxofon og flink i fotbåll, tante si stolthet altså. Ett år i Gardemusikken og 5 år på NTNU. Nå er gutten  en kjekk, vaksin kar, klar for jobb i oljebransjen i Bergen. Så gode bergensere, ta godt vare på ‘n for øss.

MEN 24 årsdagen i fjor vart jo naturlig nok prege da dei dårlige nyheten bynte å kåmmå frå Oslo og etterhårt frå Utøya. 22. juli er itte bære en festdag for øss lengre. Det er en dato som for ælltid vil vara prege ta det uffattelig grusomme som skjedde. Tanka går jo tæll ælle pårørte. Ælle som miste noen, ælle som vart skade, ælle som hjalp tæll i redningsarbe mm.

Den dagen da je fyllte 40 år var je på besøk hos ei venninne som da var bosatt i Vadsø i Finmark. Den dagen traff je 10 år gamle Tina. Ei jinte som gjorde inntrykk. Tina lyste opp dagen min og gjorde den spesiell på sin helt særegne måte. Men nå finnes itte Tina lengre blændt øss. Hu var på Utøya den sjebnesvangre dagen og kom dessverre itte derfrå mæ livet i behøld. Je har tent mange lys for Tina og ælle dei ændre detti siste året og skal gjøra dæ i dag å.

For det blir ingen feiring ta 25 årsjubilanten akkurat i dag. Detti er ingen festdag. I dag skal vi minnes og hedre de som har gått bort.

Men sea skal jubilanten og livet feires. For livet går videre, uansett å rart det høres ut i vanskelige situasjoner.

(Alle bilder er frå Fredholm hageopplevelser 21/7-2012)

Endelig frrrredan

Nå er itte je den som venter mæst på frædager, men denni dato’n har liksom vøri en liten milepæl i sammar. For 20. juli var siste frist for samordna opptak å gi beskjed om studieplasser. Det har jo vøri litt spennende å vente på å få væta å Husets dåtter skar bo og studere henn frå høsten.

Å nå sitt je her godt fornøgd mæ at fysstevalgs-universitets-studieplassen er i boks. Det samma er hybel på studentbyen.

Det blir ei utfordring for enebarnet å dele kjøkken og bad mæ 5 ændre, men den utfordringa tæk a nok på strak arm. Hu får tross ælt vent seg tæll enkle kår nå i sammar mæ 6 vikur på ei sæter uten innlagt vatn, TV og data. Strøm er det bære når agregatet går og dæ er når kua mjølkes.

At det itte er mere enn ca to timer kjøretur herifrå gjør ittno dæ hæll. Det er jo koselig å få besøk ei og ænna hælj for øss to gamlinga som blir att her heme åleine å da.

Da kænn je slappe av som dessi to her. Den bakerste lette faktisk såvidt på huggu da je kom ;)

Så et spørsmål ått vakjne blogglæsere: å slags vækst er det som er  på bildet over her??? Den mørkegrønne foran…

Bygg-åker’n byner så smått å bli gul. Det går mot høst. Om tre vikur er Husets dåtter på plass på studiestelle sitt og da er høsten definitivt i gang.

Ælle bilder er ti på en gåtur i æfta. Etter enda en dag mæ regn måtte je ut da sola stakk fram. På Viken II, midt på bildet over byner  det snart storfest mæ Anne Nørsti og band i kvæld. Je sitt heme og koser meg mæ no godt i ….koppen. Nemlig ringblomst-te, mens Gubben tæk seg ta det fæstlige liv og je læt opp glaset og tjuvlytter litt.

Her blir det:

Det går saaaaakte

Norge går vel på halv fart nå i juli og dæ gjør det her på bloggen min å. Men merkelig nok har itte far min ringt og klaga. Hænn er nok i juli-modus hænn å da ;)

For noen dager sea ringte internett-leverandøren våres tæll Gubben og bau fram ei mere oppdatert linje som skulle vara fire gonger raskere enn den gamle. Itte skulle det koste mere hæll. Fryd og gammen og for godt tæll å vara sænt altså.

For da oppgraderinga ta linja var gjort, så vart vi like godt uten internettforbindelse. Itte mere enn et døgn, så det var ingen krise forsåvidt. Men da fænt dom kloke huggur ut at modemet var for gammalt, så da har dom fått lurt Gubben tæll å kjøpe nytt. I mens skulle vi liksom klare øss mæ den “gamle” hastigheta på linja, men je har dom mistenkt for å ha skrudd ner farta maksimalt, for detti går treeeegt. Dom skar nok itte ha no ta at Gubben ombestemmer seg og itte hændler ta dom ~ dætta som i utgangspunktet skulle vara gratis. Hurra for framskrittet :D

Da er det bære å vente på at modemet kjæm og håpe at resten funker når dæ er på plass. Je merker je har fått mindre og mindre tålmodighet mæ slik små-klundring mæ åra gitt. Og her i huset er det je som er data-doktor’n…

Ha en fin kvæld, i den farta du sjøl syns passer best !

Smått og godt

Ingen som har vøri innom her før har unngått å legge merke tæll at kameraet mitt og je lik småtterier. Her kjæm mere. Mye mere.

Fysst en kyllingfødsel på soverommet ått nabo-snuppa

Ei viku gamle tøffinger som er ute i den store verden for fysste gong.

 

 

Her er den evinnelige dosa makrobilder ta blommer

 

Plutselig her om dagen fækk je besøk ta to herlige prinsesser sammen mæ mammanen. Dom har vørti så store sea je såg dom sist i fjor sammar, så egentlig passer dom itte inn i et smått-innlegg, men pytt pytt. Det er sammar så en kænn itte vara så nøye på det. Det blir itte så mange innlegg på denni tida ta året, når gradestokken viser mere enn 20 grader. Hurra!!! egentlig har je litt å finne på. Oppvasken flyt utover benken og kjøkkengolvet ser itte ut. Trur je tæk mæ meg kaffekoppen ut je, så slæpp je å se det

Go' hælj!

Strikketreff

Bilde lånt ta Inger Slotte. Je håper på tællgivelse, for je har itte tællatelse ;)

Om lordasæftan var je på strikketreff på Bøverbru. Eneste fellesnevner for 16 damer var strikke-interesse og “medlemskap” på Strikkesida på Facebook. Noen kom imponerende langvægs frå og ændre frå nærmiljø på Gjøvik og Toten. Riktig koselig var det og skravla kom fort igang. God gryterett kom frå Gimle. A Jorun hadde ordne et prikkfritt arrangemang. Takk for dæ.

En ekstra overraskelse var operasangerinna Gunda-Marie Bruce som svingte innom etter et ænna sangoppdrag. Årsaken tæll dæ var at mor hennes var en ta dei flittige strikkedamen. Vi fækk servert tre flotte sanger (bl.a. Prima Donna og Pie Jesu) og det var fysste gongen hu hadde et strikkende publikum;) Men dæ var ingen hindring og vi fækk lovnad om at det var helt greit å strikke på hennes konserter ændre stann å. Så ser du navnet på en plakat  nær deg, så ta mæ bunningen og dra. Den væsle dama har ei imponerende stor og flott stemme. Som takk og lønn for strevet fækk sangerinna og sjåføren(samboeren) en kaffekopp mæ litt biteti :D og je reiste hematt frå strikketreff mæ Pie Jesu “på hjernen”  Dæ hadde je vel itte akkurat trudd da je kom. Nye strikkevenner fækk je å løpet ta kvælden. Av og tæll er det helt greit å kaste seg ut i det ukjente.

(PS. Strikkesida har over 14 000 medlemmer nå, men hvis du er på facebook, er strikkeinteresert og itte medlem enda, så er det plass ått deg å. A Åse-administrator- tæk seg godt ta ælle som oppfører seg pent)